Bipersoner

Mor: 

Beltøs mor er en viktig biperson. Selv om hun ikke er direkte innblandet i jakten på skrinet, er hun likevel, som mor, involvert i Beltøs liv. Forholdet hennes til sønnen er også en vesentlig del av historien. "Da jeg var barn og noen kalte meg blekansikt eller kastet en murstein i hodet på meg, var det mamma jeg søkte tilflukt hos. [...] Det ville vært urettferdig av meg å påstå at mamma har forsøkt å glemme meg eller fortrenge meg. Men hennes kjærlighet er erstattet av en fjern, omtenksom omsorg. Hun får meg til å føle meg som en kjær slektning på ferie i gamlelandet". Av dette skjønner vi at de har hatt et veldig godt forhold, men at det en gang i tiden ble dårligere. De står ikke hverandre like nære som de gjorde før. 

Moren sliter med et alkoholmisbruk, noe som skyldes mannens dødsfall. Beltø nevner at det ikke er uvanlig at han møter henne beruset på Gin og Valium. Dette fører til at Beltø gradvis mister tilliten til moren, og de glir lenger og lenger fra hverandre. Vi får ikke så mange beskrivelser av henne, og hun er en statisk karakter.

Far:

Beltøs far er død gjennom hele bokens historie. Vi møter han kun i tilbakeblikk, og det er lite direkte beskrivelser av ham. Beltø sier at han hadde et godt forhold til faren, men at han var svært mystisk og innadvent. Beltø innrømmer at han strengt tatt ikke husker mye av faren, det eneste han husker med sikkerhet er at han satt mye foran skrivebordet for seg selv og arbeidet. 

Faren døde i midten av tredveårene mens familien var på telttur. Dødsfallet skjedde under mystiske omstendigheter, og Beltø er overbevisst om at det ikke var en ulykke. Selv om faren ble beskrevet som en glad og munter person, virket han deprimert mot slutten av livet sitt. En egentlig hyggelig og imøtekommende person ble stille og trist. Vi kan si at han er en dynamisk og flat karakter. 

Diane:

Når Beltø er i London møter han og forelsker seg i en kvinne. Kvinnen heter Diane og han faller pladask for henne. "Diane sitter bak skranken og myser mot en dataskjerm med grønn skrift. Hun er så søt når hun myser. Hun er søt når hun ikke myser også". Først tror han at forholdet etter hvert vil dabbe av, men han skjønner fort at dette er en kvinne han vil dele livet sitt sammen med.

Diane beskrives som meget søt, blond, snill og en smule rebelsk. Hun forklarer at hvis faren hennes ba henne om å gjøre én ting, gjorde hun det stikk motsatte. Hun er nok i starten av tredveårene. Beltøs følelser er gjensidige og hun beskriver forholdet deres som ekte. Diane blir til og med Beltø tilbake til Norge på ferie. Derfor kommer det som et stort sjokk på ham når hun sier at de ikke kan være sammen lenger, og at det ikke vil fungere. Diane gjør ting Beltø kanskje aldri vil tilgi henne for. 

Beltø lærer aldri Dianes etternavn, noe som kanskje kan virke litt rart. Hun er en person som definitivt viser nye sider ved seg selv gjennom boken, og hun forandrer seg i svært høy grad. Vi kan derfor si at hun er en dynamisk og rund karakter. Diane er nok den viktigste av bipersonene i boken. 

Antagonister:

"[...] Jeg føler meg omringet av fiender som flirer hånlig av meg. Blant dem ser jeg professor Arnetzen og mamma, MacMullin og Llyleworth. Sigurd Loland og pappa. De hvisker, antyder, gliser". 

Dette drømmer Beltø ganske tidlig i boken. Personene han drømmer om fremstår som bokens antagonister. Videre utover i boken forstår vi at de ikke ønsker Beltø noe vondt, de jobber bare mot ham for å få tak i skrinet. 

Bokens forfatter Tom Egeland sa selv at Sirkelens Ende er en kriminalroman uten en forbrytelse. "I beste fall er handlingene et brudd på kulturminneloven", legger han til. Dette beskriver boken godt, da det faktisk ikke blir begått kriminelle handlinger i den.