Michael MacMullin

Michael MacMullin er nok bokens mest mystiske person. Professor Grethe Lid Wøien ber Beltø om å oppsøke ham, men dette viser seg å være svært vanskelig. Han drar til Society of International Sciences i London, men blir møtt med spørrende ansikt når han spør etter MacMullin. Første gang de møtes går MacMullin under aliaset Charles DeWitt. MacMullin prøver intenst å få tak i skrinet. Beltø, derimot, er ikke villig til å gi fra seg skrinet med mindre han får vite sannheten om hva det inneholder. MacMullin fôrer ham med 'falske sannheter' i håp om at han skal bite på. Beltø står på sitt og gir ikke fra seg skrinet. MacMullin beskriver Beltø som en 'hard negl'. 

MacMullin er en gammel britisk mann av skotsk-fransk opprinnelse. Han er nok i begynnelsen av åttiårene og han beskrives som en svært klok og kunnskapsrik mann. Vi skjønner tidlig at han ikke er som alle andre, og han har kontroll over enhver situasjon. Han er en høyt respektert mann med stor integritet. "Jeg vil ikke tro på MacMullins konspirasjoner. Det blir for stort for meg. For uvirkelig. [...] Jeg vet ikke om MacMullin lyver. Jeg vet ikke om han selv tror han snakker sant. Eller om han virkelig gjør det". MacMullin gjør alt han kan for å forvirre Beltø. Vi lærer at han vokter en hemmelighet - han vokter noe som har vært hemmelig for omverdenen i 2000 år. Ikke rart han er en smule mystisk!

MacMullin er en dynamisk og rund karakter. Han viser stadig nye sider ved seg selv, og mot slutten av boken blir han samarbeidsvillig og hjelpsom. Han skjønner at Beltø ikke lar seg knekke og at den eneste muligheten han ha, er å fortelle sannheten.